Blærekreft

I 2019 fikk 1778 mennesker blærekreft i Norge, 1332 menn og 446 kvinner (tre av fire som rammes er menn). Røykere er spesielt utsatt. Arbeidstakere som har vært utsatt for aromatiske aminer, (som fargestoff i tatovering), og kulltjæreprodukter, har også økt risiko for denne kreftformen. Blærekreft kan være ganske små, overfladiske svulster i urinblæren og gi få eller ingen symptomer.

Symptomer på blærekreft:

  • blod i urinen er det vanligste tegnet på blærekreft
  • hyppig vannlatingstrang og eventuelt lette smerter eller svie ved vannlatingen
  • lette smerte eller trykk over eller bak skambeinet
  • gjentatte urinveisinfeksjoner

Dette kan også være symptom på uskyldige lidelser. Du skal derfor kontakte lege om dette vedvarer over tre ukers tid.

Hematuri (blod i urinen):

De aller fleste pasientene (80-90 %) får påvist blærekreft ved at de har smertefri hematuri, enten makro- eller mikroskopisk. Graden av hematuri samsvarer ikke med sykdommens utbredelse. Ved makroskopisk hematuri skal alltid pasienten undersøkes med henblikk på blæresvulst, selv om annen årsak til hematuri kan synes nærliggende. Unntak fra denne generelle regelen er: 1. Klinisk cystitt hos unge kvinner, der hematuri opphører innen 4 uker etter antibakteriell behandling. 2. Klinikk på steinsykdom der stein bekreftes radiologisk og hematurien opphører etter steinbehandling. 3. Blødning som oppstår i direkte tilslutning til katetermanipulering.

Holdningen til utredning av mikroskopisk hematuri er fremdeles varierende i verden, men Norsk Urologisk Forening (2013) anbefaler at pasienter over 40 år bør undersøkes av urolog. Helsedirektoratets pakkeforløp for blærekreft definerer hvilke risikogrupper med hematuri som skal ha særlig rask utredning. (Ref.  Helsedirektoratet).

 
Les mer om blærekreft her: Kreftforeningen