Sykdommen Diabetes mellitus er karakterisert av kronisk høyt blodsukker, hyperglykemi, pga en defekt i insulinsekresjonen, insulineffekten eller begge. Kronisk hyperglykemi er assosiert med langtidsskade, dysfunksjon eller skade på forskjellige organer, særlig øyne, nyrer, nerver, hjerte og blodårer. Sykelighet og dødeligheter er markert forhøyet hos diabetikere. Dette er et alvorlig og økende helseproblem.
Glykagert hemoglobin, HbA1c, er godt etablert som den beste målemetode for langtidskontroll av blodsukker hos diabetikere. HbA1c brukes i diagnostikk av diabetikere, blodsukkerkontroll, tilpasse behandling, forutse risiko for komplikasjoner, samt måle effekten av diabetesbehandlingen. (Kilde; S. Carlsen, PhD, UIB 2016).

Basert på beregninger kan vi anslå at omkring 270 000 personer, det vil si fem prosent av befolkningen, har diagnostisert diabetes. Av disse er det beregnet at 23 000 har type 1-diabetes. I tillegg anslås det at omkring 60 000 har uoppdaget diabetes. Data fra Reseptregisteret viser at antallet som bruker blodsukkersenkende legemidler, har økt for hvert år fra cirka 110 000 personer i 2004 til rundt 221 000 personer i 2020. Omkring 400 nye personer under 18 år får type 1-diabetes hvert år i Norge. Mange voksne for også nyoppdaget type 1-diabetes hvert år, men det nøyaktige tallet er ikke kjent. Totalt diagnostiseres rundt 14 000 til 18 000 nye tilfeller av type 2-diabetes hvert år i Norge. (Kilde – Folkehelseinstituttet)

Ved type 1 Diabetes kan ikke kroppen produsere insulin, som har hovedformål å regulere blodsukkeret. Det er en autoimmun sykdom, ingen livsstilssykdom og insulin må tas som injeksjon eller tabletter livet ut.

Ved type 2 Diabetes er insulinproduksjonen begrenset, eller kroppen klarer ikke å nyttiggjøre seg insulinet, pga lav sensitivitet. Sykdommen behandles ved sunt kosthold, trening, evt ekstra insulin.

Hvem får Diabetes?

Arv/ gener spiller en rolle. Hypertoni eller høyt blodtrykk disponerer for diabetes, tilsvarende Hjertesykdom (angina pectoris), tidligere gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, personer som røyker, er overvektige og personer som ikke trener. Det er altså mulig for noen, men ikke for alle, å gjøre en delvis innsats selv, for å unngå sykdommen, eller leve bedre med den etter diagnosen, ved å leve sunnere og derigjennom bedre regulere sitt blodsukker.

Symptomer:

Type 1 Diabetes: plutselig og omfattende sykdom som gir tydelige sykdomstegn, akutt.

Type 2 Diabetes: mer sprikende, diffus sykdomsdebut og kan derfor utvikles over tid, kanskje flere år.

Når blodsukkeret stiger, vil sukkerinnholdet invortes også øke, f eks i urin. Osmotisk skjer da en økning i urinmengde, som gir økt «trang» (urge). Dette gir tørste. Sukkertapet via urin, medfører også et kaloritap og vekttap. Urinveisinfeksjon og soppinfeksjon kan også opptre som tidlige symptom. Diabetes koma kan bli det neste fatale symptomet, dersom sykdommen ikke behandles i tide. Dersom diabetessykdommen utvikler seg langsomt, ses gjerne utmattelse og depresjon.

Et normalt blodsukker hos de som ikke har diabetes, ligger mellom 4 og 7–8 mmol/l. Det stiger for eksempel under et måltid, men går raskt ned igjen når insulinet har gjort jobben sin.

(Kilde – www.diabetes.no)